Archive for the ‘Tang og tare’ Category

«Tang og tare i et postapokalyptisk mataukperspektiv»

12 mars, 2013

Et kåseri (med lysbilder) urframført på Guttorm Andreasens Lønsjfest, dag 2 på Sound of Mu, tirsdag 12. mars 2013.

Tang og tare i et postapokalyptisk mataukperspektiv

God formiddagsmatpause!

Jeg heter altså Jørgen, har bakgrunn som skribent, musikant, nerd og besserwisser, og jobber til daglig med digitale greier i undervisningsavdelingen til Aschehoug forlag.

Som gutter flest har også jeg en hang til å uttale meg til stadighet om ting jeg egentlig ikke har noe særlig peiling på, så det er like greit å få dette inn i organiserte former. Derfor skal jeg nå prate i ca. ti minutter om min nyeste hobby, som er skikkelig vanskelig å uttale:

Undergangsmotivert undervannsgastronomi.

Og da vil jeg veldig raskt påpeke at å ha overlevd en faktisk undergang ikke egentlig er en ufravikelig forutsetning for å ha nytte av dette innlegget. Men alle gode prosjekter har en klar og tydelig visjon, og min er å forhåpentligvis kunne overleve videre i noen års tid etter en eller flere av de eksistensielle kollapsene vi for tiden står foran: Klimakrisa, total utarming av jordbruksarealer, petroleumstørka, fiskebestandkollapsen, global finansiell bankerott, svineinfluensaens supermuterte fetter, multiresistente omgangssykebasiller, eller eventuelt en helt ordinær zombieepidemi der noen ytterst få av oss klarer å flykte til en utilgjengelig holme midt i Atlanterhavet og må starte sivilisasjonen fra scratch der.

Etter en slik mer eller mindre selvpåført undergang, gjelder det å vite hvilke muligheter vi har. Og siden en global kjernefysisk totalforgiftning av verdens havområder i dette kåseriet er valgt bort som aktuell apokalypse, satser jeg alt på ett kort: Vegetarisk sjømat. Eller mer presist: Makroalger, også kjent som tang og tare.

Når verden slik vi kjenner den har gått under, skal jeg knaske sunn tangsalat og næringsrike tareburgere. Massevis av vitaminer, mineraler, fiber, proteiner og andre ting vi fortsatt kommer til å spise når lavkarbofeberen har tatt seg en paracet. Jeg håper å bli han litt gatesmarte typen som folk kommer til for tips om hva de kan spise når de ikke lenger får tak i korn, kjøtt eller grønnsaker. Og dette gjør jeg selvsagt kun for artens overlevelse, ikke for personlig vinning.

(Så jeg må innrømme at jeg blei litt småsnurt da hipsterne i Dagens Næringslivs fredagsbilag D2 for et par uker siden kjørte en stor reportasje om michelinguidepotensialet i havgrønnsakene.)

Er det forresten noen her på denne festen som vet med sikkerhet at de har spist tang eller tare i løpet av siste måned?

Mange spiser jo stadig vekk marine alger i form av de noriflakene som er rundt maki eller annen sushi.

Sushi lunch

Men er det noen som har spist tang eller tare i en annen form enn som sushi?

Kanskje har du fått i deg en god del makroalger uten å være klar over det. Alginat av tare blir veldig ofte brukt i iskrem så den skal få den rette halvmyke konsistensen.

Det er vel ingen her som vil innrømme å ha spist frityrstekte løkringer på en av våre større hamburgerkjeder? Tare blir brukt i matindustrien i veldig mange såkalt «restrukturerte» grønnsaker, frukt og bær. De maler opp de egentlige ingrediensene, og blander inn farger, aromaer og tarebaserte stabilisatorer sånn at de kan støpe grønnsaker med forutsigbar form og kvalitet i matfabrikkene sine. Sånne løkringer, sånne litt plastaktige cocktailkirsebær og en del andre halvkunstige frukter. Ja, til og med den røde lille paprikabiten i grønne oliven på glass, er ofte støpt av en matrobot med tarepasta i kanonen.

Og i kontekst av dette kåseriet er det litt ironisk at mange såkalte slankepulver i stor grad består av algebaserte forbindelser som sveller i magen.

Det er sikkert også massevis av den farsebaserte hverdagsmaten som vi stapper i oss i den pre-apokalyptiske tidsklemma, som har en god dose algebasert fyllmasse. Vi veit jo nå helt presist hvor mye hest det er i lasagnaen vår, men veit vi hvor mye tang og tare den består av? (E-nummeret til tare brukt på denne måten er forresten E401.)

Avlinger fra de sju hav og deres kystlinjer er vel egentlig den siste gjenværende skansen i menneskehetens masseproduksjon av mat, og det er enn så lenge ansett som både miljøvennlig og bærekraftig å høste av disse. Det er vanvittig mye hav og kyst på denne kloden.

Enkelte har allerede et godt forsprang. Det var på en tur i Japan i 2004 at det slo meg hvor mye algemat som fins. Hva med noen eddikmarinerte tangfliker i stedet for chilinøtter til lønningspilsen? Østasiater har mesket seg med tang og tare siden tidenes morgen, mens vi i Europa brukte det mest som gjødsel i jordbruket og kanskje som dyrefor.

Men dette var jo en grov avsporing. Det var menneskeslektens og min egen personlige overlevelse dette skulle handle om.

Utstyr for marinvegetarisk matauk

For å begynne å gjøre meg bedre kjent med min postapokalyptiske middagstallerken, dro jeg i mai i fjor på meg våtdrakt, dykkermaske, snorkel og svømmeføtter, og hoppet uti den marine grønnsakshagen langs svabergene nede i Vestfold et sted. Når du åpner øynene i dykkermaska og ser deg omkring, er det påfallende hvor mye og variert biomasse som står der fiks ferdig til innhøsting. Selv om jeg kom krypende direkte fra hungersnøden, ville jeg kunne tillate meg å være litt selektiv i næringsveien her rett under vannskorpa. Så jeg så meg ut noen eksemplarer av alle vekster som så sånn noenlunde delikate ut, tok undervannsbilder av dem og putta dem deretter i fangstnettet. Jeg var vel i sjøen i en snau halvtime totalt.

Dinner is served!

Vel oppe på land sorterte jeg de forskjellige funnene: Fingertare, sagtang, blæretang, martaum, havsalat og krusflik. Jeg smakte på alle, og prøvde såvidt å lage et par lette lunsjretter av ferskvarene. Det var ikke direkte himmelsk, men heldigvis hadde jeg rasket med meg en del strandsnegler som jeg også kokte og spiste for å prøve å glemme apokalypsen et øyeblikk.

Jeg tok så algene med hjem, og tørket alt på lav varme i stekeovnen i 4–5 timer. En rimelig sær aroma spredde seg i leiligheten og oppgangen — jeg hadde ikke vært totalt overrasket om politiet hadde ringt på akkurat da.

Tang og tare i ovnen

Så smakte jeg på alle sluttproduktene.

Og hvordan er så de gastronomiske utsiktene til livet etter den varslede katastrofen? Vil vi kose oss med dette på framtidige lønsjfester? Vil vi kunne invitere til bryllupsfeiring eller gallamiddag med kun vegetarisk sjømat på menyen? Vil vi spise taretaco til den postapokalyptiske gullrekka, kanskje med et dryss av strandsnegler når vi skal flotte oss litt ekstra?

Min hypotese for den postapokalyptiske hverdagen var jo opprinnelig at jeg kunne overleve 100 prosent på tang og tare, men den ble dessverre grundig falsifisert da jeg i anledning dette kåseriet snakket med noen høyt utdannede marinbiologer. Selv om ingen av makroalgene langs vår kyst er direkte giftige eller farlige å spise, så er mange av dem ganske tungt fordøyelige. Og de kan inneholde en god del jod, som man helst ikke skal få alt for mye av. En del produserer til og med kjemiske stoffer som nettopp har til hensikt å avskrekke snegler, kråkeboller, våtdraktskledde hippier og andre som måtte ønske å knaske dem i seg. Og flerårige arter som for eksempel grisetang kan også samle opp tungmetaller og andre gifter fra lokale miljøutslipp, så der bør man kun spise de ytterste årsferske skuddene skal man unngå en personlig apokalypse.

Havsalat, tørket

Selv om tang og tare smaker påfallende forskjellig fra art til art, ramler alle godt ned innenfor kategorien «tangsmak». At smaken forandrer seg veldig ved tørking er også helt ubestridelig. Det er mye såkalt umami-smak i tang og tare. Som krydder og tekstur kan det bli ganske ålreit i små mengder, men jeg må nok innrømme at min tilværelse som selvberga sjøveganer foreløpig har smale sjanser så lenge landjorda produserer kantareller, blåbær, tyttebær, løvetann, brennesle, ramsløk og geitrams og annet digg.

Men i nøden spiser sikkert Fanden også tang til fluene, så det gjelder å komme ham i forkjøpet.

Takk for meg, og vel bekomme! (Følg meg gjerne på Twitter, hvor jeg heter «mrjorgen».)


PS1. Ærbødige kniks til marinbiologene Bernt Rydland Olsen (doktorgradsstudent, UiB), Stein Fredriksen (professor, UiO) og Jan Rueness (professor emeritus, UiO) som alle hadde uvurderlige råd angående risikovurdering når det gjelder forgiftning og magebesvær ved tang- og tareknasking.

PS2. Shout-out til Eivind Lund for generell kåsørveiledning.



Lysbildene som akkompagnerte kåseriet ble knipset
på Brunlanes utenfor Stavern
og på kjøkkenet hjemme i Oslo.

BONUSSPOR: Mr Jorgens egne anmeldelser av tang- og taresortene

SAGTANG

Sagtang oppe av sjøen
Smak fersk: Mild sjøsmak
Konsistens fersk: knasete, ganske okei tyggekonsistens
Smak tørket: Mild, lett salt sjøsmak. Svak bitter bismak/ettersmak
Konsistens tørket: knasende sprø, men mye «tygg». Litt «snerpete» følelse på tunga

MARTAUM (som jeg kaller «SJØSPAGHETTI»)

Sjøspaghetti, ute av havet men fortsatt våt
Smak fersk: Ikke så kraftig, lite sjøsmak
Konsistens fersk: Småsprø, litt knasende
Smak tørket: Kraftig og salt, mye umami, men lite sjøsmak
Konsistens tørket: Litt seig (men den var vanskelig å få tørket skikkelig, fordi den klumpet seg sammen)

BLÆRETANG

Blæretang
Smak fersk: Mild sjøsmak, men litt mer vassen enn sagtangen
Konsistens fersk: sprø blærer, slett ikke dum
Smak tørket: Mild, salt sjø, men litt «emmen»
Konsistens tørket: knasende sprø, bra tyggekonsistens som snacks

KRUSFLIK

En eller annen tang jeg ikke vet hva heter
Smak fersk: kjedelig og intetsigende
Konsistens fersk: Forferdelig seig
Smak tørket: ikke så mye smak, mild
Konsistens tørket: knasende men fortsatt forferdelig seig

HAVSALAT

Havsalat, ute av havet men fortsatt våt
Smak fersk: Litt emmen og smakløs, men på ingen måte avskrekkende
Konsistens fersk: Tiltalende, men litt kjedelig. Mer tygg enn man skulle tro
Smak tørket: Kraftig tangsmak, såpass barsk at denne er nok best egnet til forsiktig smakstilsetning. Mye umami!
Konsistens tørket: Herlig sprø, men blir litt «spinatflak mellom fortenna»-aktig etter hvert.

FINGERTARE

Fingertare, ute av vannet men fortsatt fuktig
Smak fersk: Emmen
Konsistens fersk: Seig og gummiaktig, omtrent som den ser ut
Smak tørket: mild, god sjøsmak
Konsistens tørket: veldig tyggete. Trodde først at den skulle bli fine chips, men er litt for jobbig. (Kanskje den kan frityrstekes som papadum?)

Advertisements